by Kristina

Er det forskjell på solkrem for ansikt og kropp?

Ja, det finnes solkremer som er tilpasset ansiktet. Solkremer til ansikt kan inneholde partikler som gir litt farge, og ingredienser som ikke tetter porene. Man er rett og slett litt mer nøye med ingrediensene til ansiktet.

Hvorfor skal man bruke solkrem?

Solkrem forebygger solbrenthet og skader på hudens arvemateriale, DNA. Når solkrem brukes riktig kan det forebygge risiko for hudkreft og føflekkkreft. Solkrem beskytter huden mot tidlig aldring, linjer, rynker, pigmentflekker og uttørking av huden. Solbrenthet og uttørking av huden kan også øke talgproduksjon og resultere i uren hud og mer akne.

Er det like viktig med beskyttelse uansett alder, og hvorfor?

Å beskytte seg mot solbrenthet er like viktig uansett alder, ettersom dette er den viktigste årsaken til føflekkreft. Dersom man ønsker å minimere fotoaldring (betyr at den naturlige hudaldringen er forverret grunnet sollys, som kan vises i rynker, ujevn hudfarge og tap av elastisitet). Dersom man vil minimere fotoaldring av huden er det derfor lurt å starte så tidlig som mulig.

Hva er forskjellen på UVA og UVB stråler?

UV stråler fra solen kan gjøre oss solbrente og skade huden. UV står for ultraviolet – der de viktigste er UVA og UVB. Begge disse kan gi skader på huden. UVA stråler er de som kan gå gjennom glass og skylagene, og de påvirkes ikke like mye av årstid, vær og breddegrad. UVA-stråler er til stede året rundt, også når det er overskyet. Det er disse strålene som vanligvis forårsaker soleksem, men kan også brenne huden og bidra til raskere aldring. Nyere forskning tyder også på at UVA-stråler er medvirkende årsak til utvikling av kreft i huden.
Av UV-strålene som når jordens overflate er ca. 95% UVA stråler og 5% UVB stråler.

UVB-stråler gjør huden vår brunere, men kan også brenne huden. De setter også i gang produksjon av Vitamin D, og stimulerer cellene som produserer pigment som beskytter mot solen. De bidrar også til aldring av huden, og styrken på UVB-strålingen er størst når solen står høyt på himmelen. Disse påvirkes av skyer og ozonlag, i motsetning til UVA-stråler. UVB kan også skade cellene, som kan forårsake hudkreft.

Husk dette:

A for UVA = Aldring

B for UVB = Brent, brun hud

Bruk derfor solfaktor hele året og ha spesiell fokus på ansikt, hals og hender (områder som utsettes for UVA-stråler). Da forebygger du fotoaldring og pigmentflekker på en svært god, enkel og effektiv måte.
TIPS! Se etter merkingen UVA med en ring rundt. SPF angir beskyttelse med UVB. Vanligvis er UVA-beskyttelsen cirka 1/3 av SPF-tallet. Så jo høyere SPF, jo bedre er også UVA beskyttelsen. 

Hva er HEV lys?

HEV står for high energy visible light.
Det er lyset som ligger i det blålilla lysspekteret. Vi utsettes for dette hver dag gjennom dagslys fra solen, i tillegg til led-lamper, TV, nettbrett, datamaskiner og mobiler. Det er et lys som man ikke vet like mye om, som UVA og UVB. Det er forskning som tyder på at HEV lys også er skadelig for huden, men det er sprikende studier. Det finnes solkremer som også beskytter mot HEV lys (blått lys).

Hva menes med fysisk og kjemisk filter i solkrem?

Det finnes to ulike filtre i solkrem som beskytter mot UV-stråler. Kjemisk filter omdanner UV-stråler i huden til uskadelige bølgelengder, og dette filteret omdanner strålene når de kommer inn i huden. Partikkelfilter/fysisk filter er solkrem som inneholder partikler som legger seg utenpå huden som et tynt lag, og reflekterer strålene bort og beskytter som en hinne på huden. Det finnes også solkremer med kombinasjonsfiltre, som har litt av begge.

• Kjemiske filtre kan ofte være litt lettere å smøre på huden, men det kan også oftere gi irritasjoner, og blir ikke nødvendigvis benyttet så mye til sensitiv hud og barn.
• Fysiske filtre egner seg godt til barn, med mindre sjanse for irritasjon i huden fordi det legger seg utenpå huden, og kan også være fint for de som har problemer med fet hud og akne. En negativ side kan være at noen solkremer kan føles litt seige i konsistensen.

De solkremene som selges i klinikken vår er nøye utvalgt, og med få unntak lette og fine konsistensen.

Hva betyr SPF?

SPF betyr Sun Protection Faktor – med andre ord, hvor høy solfaktor solkremen har.
SPF/ Solfaktor angir grad av beskyttelse solkremen har. Litt forenklet kan man si at solfaktor/ SPF sier hvor mange ganger lenger man kan være i sola uten å bli solbrent, sammenlignet med om man ikke har noe solbeskyttelse. Høy SPF betyr derfor ikke at man ikke blir brun, men at solkremen har høyere solfaktor og bedre beskyttelse som varer lenger.

Hvilken styrke bør man bruke i Norge? Hvilken styrke bør man bruke i utlandet/ Syden?

Jeg pleier å si til mine kunder, at det holder gjerne med faktor 20-30 på vinterhalvåret og mellom 30-50 om våren, faktor 50 om sommeren, og mellom 30-50 om høsten. Naturligvis har man høyere faktor der det er mye sol.

Et tips er å bruke solfaktor 50 på de gode soldagene i Norge eller i Syden. I hvert fall i ansiktet.

Hvor mye og hvor ofte bør man påføre solkrem?

De fleste smører alt for lite solkrem, og da får du ikke den beskyttelsen som solkremen angir. Riktig mengde er rundt 45 ml – eller ca. en håndfull for å dekke hele kroppen. Og cirka en teskje for å dekke ansikt, hode og nakke.

Det er viktig å smøre seg før man går ut, og sørge for at solkremen får trekke godt inn. Deretter kan man gjerne smøre et nytt lag annenhver time. Hvis man svømmer og svetter kan det være aktuelt å smøre seg enda hyppigere.